Håkon Winterseth, faglig leder i Firesafe Consulting er intervjuet av Thor Lynneberg i Fremtidens Byggenæring og vi deler her hele artikkelen:
Manglende kontroll gjør at spekulanter kan leie ut farlige bygg og boliger. Selv når brannen er et faktum, slipper verstingene unna, mener faglig leder i Firesafe, Håkon Winterseth.
– Det blir sjelden noen reell brannetterforskning i Norge. De gangene det skjer, er det politiet som utfører den. De er imidlertid kun opptatt av hvorfor brannen startet. De overser tilfeller der bygget blir brukt ulovlig, som for eksempel i tilfellet brukt i NRK-dokumentaren «Berre ein polakk», der eier dyttet et ulovlig leilighetsbygg full av polske arbeidere. Det fikk ingen oppmerksomhet. Denne lemfeldigheten gjør det mulig for spekulanter å kjøpe dårlig og halvdårlig eiendom, og fylle det opp med studenter, fremmedarbeidere eller andre svake grupper som trenger bolig. Disse spekulantene slipper unna med det, også når det går galt. Det er altså god butikk å ha dårlig sikkerhet i byggene sine her i Norge. Det får ingen konsekvenser av betydning.
FÅR TIPS AV ENGSTELIGE FORELDRE
Winterseth mener utleiebygg av dårlig kvalitet er veldig vanlig. Du kan gå til et vilkårlig universitetsmiljø i en hvilken som helst by i Norge, og i de litt slitte delene av byen vil du finne tvilsomme leiegårder full av studenter. Det er press i leiemarkedet, og studentene aner ikke hva de leier eller risikoen de utsetter seg for.
Overingeniør i Tromsø brann og redning, Dan Tore Lyseggen, bekrefter at de får tips av engstelige privatpersoner om tvilsomme utleieobjekter. Men i Tromsø får det følger.
– Vi har hatt flere saker der vi er blitt tipset av studentene selv, eller deres foreldre, om tvilsom kvalitet på bolig eller leilighet. Det dreier seg om tildels svært alvorlige forhold, som vi har tatt tak i. Heldigvis er disse sakene blitt løst direkte, ofte i samarbeid med bygningseier. Noe av nøkkelen til at vi lykkes godt med forebygging i Tromsø, er at vi har et veldig godt samarbeid med bygningsmyndighetene. De utgjør den parten som skal følge opp slike tilfeller, og håndheve lovlig bruk av bygningsmassen. Vi har gitt byggeier påbud om strakstiltak, og sendt saken videre til bygningsmyndighetene. Og disse sakene har løst seg fort og udramatisk.
«Det er ganske spesielt at når vi etterforsker en brann, så er det ingen med brannkompetanse med«
Winterseth mener Tromsø er i særstilling, fordi Tromsø er best i landet på forebygging av brann. Det står jevnt over dårligere til ellers i Norge. Han viser til luftfarten, der flyhavarikommisjoner og tilbakeføring av erfaring sørger for en jevn forbedring av sikkerheten gjennom grundige analyser.
– Etter at luftfarten innførte risikoanalyse på syttitallet er antall ulykker gått ned, tross en kraftig vekst i antall kommersielle flygninger. Har vi som mål å få ned antall hendelser og å øke sikkerheten, er risikoanalyse veien å gå. Vi har jo land som har gjort noe med dette, også innen bygg. Storbritannia ligger langt fremme. De har egen utdanning innen brannetterforskning. Også USA har dette. Vi må bare begynne et sted, og så bygge kompetanse. Det er ganske spesielt at når vi etterforsker en brann, så er det ingen med brannkompetanse med. Et godt utgangspunkt er et krav om at team som jobber med brannetterforskning
VIL HA BRANNVESEN INN I ETTERFORSKINGEN
Lyseggen har lenge etterlyst tettere samarbeid med politiet i forbindelse med brannetterforskning.
– Jeg støtter Håkons forslag om å sette sammen ulik kompetanse i etterforskningsteam. Det ville sørge både for riktig og viktig kompetanse, fra politi, brann og elektrikere. I dag ender en del av etterforskningen med en ikke klart definert årsak. Og henleggelse. Den potten er temmelig stor i statistikken. Og det er et problem for oss som skal drive forebygging. Vi vil gjerne vite hva som utløser brannene. Jeg tror Tromsø brann og redning vil kunne tolke skadestedet på en annen måte enn politiet, som ikke har samme bakgrunn. Det kan være verdifullt å ha vært til stede mens bygget brenner, for å kunne ha det bildet med seg i etterforskningen senere. Vi har ytret ønske om dette til flere lokale og sentrale myndigheter, men det er liksom ikke et tema per i dag. Det virker i hvert fall ikke som om det er interessant for dem å endre modellen.
«I dag ender en del av etterforskningen med en ikke klart definert årsak. Og henleggelse.Vi vil gjerne vite hva som utløser brannene«
Winterseth i Firesafe mener vi må «få kontroll» på bygningsmassen i Norge.
– Vi skulle hatt kontroll av sikkerhetsutstyr i bygg, akkurat som vi har det på bil. Kanskje skulle det vært en slags kontroll hvert fjerde år, eller i det minste med jevne mellomrom. Da kunne vi sjekket brannsikkerhet og andre ting, og bygg som ikke har vært kontrollert jevnlig blir ganske enkelt ulovlig å bruke – akkurat som med EU-kontroll på bil. Så kunne vi hatt en rapportering, en slags database, hvordan bygget er oppført, og tilstanden på ulike anlegg og sikkerhetsutstyr. Så måtte de som jobber med dette, få tilgang til de dataene.
– Da kunne vi også lettere følge opp dette med ulovlig bruk, fordi brann og redning har jo de verktøyene som gjør det mulig å finne ut av disse sakene. I sakene som handler om ulovlig bruk, bør bygningseier ansvarliggjøres. Er de useriøse aktører i utleiemarkedet, bør de absolutt få en reaksjon på det. Vi må gi et signal om at det ikke er greit å fortsette på samme vis, mener Lyseggen i Tromsø brann og redning.