En undersøkelse gjort av NHO ved 76 asylmottak viser at det var 24 branner og 43 branntilløp i 2014.
Samtidig ser vi at nå at økt tilstrømming av asylsøkere tvinger UDI til å velge mottak som er raskt tilgjengelige. Dette er gjerne byggverk som står tomme, som ofte er utdaterte og lite attraktive for såkalt normal drift. Ikke sjelden er den tekniske tilstanden på slike bygg dårligere enn ønsket, noe som betyr feil og mangler på sikkerhetsinstallasjoner. Statistikk viser at dårlige elektriske anlegg eller anlegg som ikke er tilpasset antall beboere fører til betydelig økning av risiko for brann.
Til overmål hevder UDI nå at de må redusere på krav til brannsikkerheten for å få nok mottaksplasser. Redusert sikkerhet begrunnes med at nye mottak kommer i stand gjennom midlertidige kontrakter med eiene. Dette argumentet er ikke holdbart. NOU-rapporten fra 2011, Velferdsstatens venterom, viser at personlig trygghet og brannsikkerhet er de mest sårbare områdene innenfor mottaksdrift. Når man vet at tilstrømmingen av asylsøkere ikke nødvendigvis vil avta med det første, blir UDIs argument enda hulere, siden sannsynligheten er til stede for at de såkalt midlertidige kontraktene kan fornyes på ubestemt tid.
Det er kynisk gjort av UDI å kombinere lave krav til sikkerhet med beboere som er slitne etter uker og måneder på flukt fra krig, muligens med psykiske og fysiske lidelser grunnet intense påkjenninger. Faktum er at en rekke asylmottak i Europa er blitt satt i brann. De siste ukene har flere asylmottak i Sverige blitt utsatt for ildspåsettelse. Her hjemme ble nylig en bolig i Ulsteinvik med 12 utenlandske beboere påsatt for andre gang på kort tid, og årsaken til storbrannen ved asylmottaket i Hemsedal er i skrivende stund uviss.
Nå går UDI ut med en utlysning av nye 15.000 nye mottaksplasser for å møte den økende tilstrømmingen av asylsøkere. I tillegg skal det opprettes 10.000 akuttplasser. Brannsikkerhet koster penger og UDI hevder at interesserte bygningseiere og driftsoperatører bare vil påta seg oppdrag hvis de kan slippe kostnadskrevende brannsikringstiltak. Derfor understreker UDI at reduserte krav til brannsikkerhet vil gjelde for midlertidige mottak med en kontrakt på opp mot ett år.
UDIs holdning strider både mot forskrift fra departementet og rettspraksis nedfelt av Høyesterett. I juni i år sendte Kommunal- og moderniseringsdepartementet ut et rundskriv til kommuner og fylkesmenn om hvordan saksbehandlingen for asylmottak skal ivaretas. Departementet understreker at gjeldende regelverk knyttet til planlegging og byggesaksbehandling gjelder for etablering av mottak. Tiltak skal altså utføres forsvarlig ut fra bygningsmessige, branntekniske, helsemessige, miljømessige, estetiske og økonomiske hensyn. Tydeligere kan det ikke sies.
Hvis lovverket blir fulgt vil mange av de nye midlertidige mottakene måtte installere automatiske brannslukningsanlegg samt gjennomføre andre sikringstiltak, fordi eieren av bygget må søke bruksendring. Det vil foreligge en søknadspliktig bruksendring når det skjer en endring i forhold til hva kommunen tidligere har gitt tillatelse til. Det er ikke avgjørende hvor stor forskjellen fra tidligere bruk kan sies å være. Høyesterett har slått fast følgende terskel for bruksendring: Det er tilstrekkelig for at det skal være nødvendig med bruksendringstillatelse, at den nye bruk av bygningene skaper behov for plan- og bygningsmyndighetene å vurdere slike forhold. Det er med andre ord åpenbart at de aller fleste nye midlertidige mottak kommer under denne bestemmelsen, enten det gjelder et tidligere lagerbygg i Råde eller et tidligere nedlagt skoleinternat på en øy i Finnmark. Høyesterett slår fast at det er kommunene som skal vurdere behovet for å søke bruksendring. UDI kan altså ikke etter eget forgodtbefinnende redusere på kravene til brannsikkerhet.
UDI forsøker imidlertid å omgå regelverket, noe som vises i et nyere referat fra en forhåndskonferanse i Oslo kommune. Saken gjaldt UDIs ønske om å etablere transittmottak i et tidligere pensjonat i et eldre bygg på en eiendom som er regulert for boliger. I referatet blir det opplyst at mottaket vil huse opptil tre ganger så mange beboere som ved tidligere bruk. Eieren har tidvis oppgradert bygget med branntekniske tiltak, og UDI spør om det innebærer søknadspliktig bruksendring å gjøre om pensjonatet til asylmottak. Brannvesenet har klar tale og uttaler at sikkerheten må tilfredsstille kravene i høyeste risikoklasse. Plan- og bygningsetaten, derimot, lar seg presse av UDIs retorikk, vektlegger det prekære ved situasjonen og konkluderer utrolig nok med at så lenge asylsøkerne skal bo i huset på samme måte som gjestene tidligere gjorde, behøves ikke søknadspliktig bruksendring. Vi ser altså at både Oslo kommune og UDI ganske kynisk hever seg over lovverket og setter til side beboernes behov for sikkerhet.
Problemet vokser når UDI tilsynelatende bruker denne saken fra Oslo som mal og retningsgivende for andre saker i andre kommuner. Vi ser nå at UDI stadig etablerer nye mottak uten at kommunale myndigheter blir involvert. I media leser vi at flere kommuner føler seg overkjørt av UDI. Og dette skjer på tross av at det er kommunen som skal besørge at behovet for informasjon, helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt.
En økende tilstrømming av asylsøkere stiller minst like høye krav til byråkratiet som til befolkningen for øvrig. Situasjonen krever gode og forsvarlige handlinger og ikke panisk funderte og lovstridige tiltak.
Innlegget er skrevet av Håkon Winterseth, Styreleder i Brannfaglig Fellesorganisasjon, BFO brann i samarbeid med Hugo Haug, nestleder i styret for Brannfaglig Fellesorganisasjon.