Brennbar isolasjon er på vei inn i norske bygninger i raskt tempo. Stadig strengere krav til isolering av bygninger, tvinger frem nytenkning, der tradisjonelle isolasjonsmaterialer ville gitt svært tykke konstruksjoner og tap av salgbart areal. Overfladisk kunnskap om klassifiseringen og kreativ markedsføring, kan føre til byggefeil som er svært dyre å rette og branner med alvorlige konsekvenser, selv når alle parter har de beste hensikter om å bygge riktig.
Plastbasert isolasjon som PIR, PUR og EPS er brennbare materialer som i tester normalt vil havne i de dårligste klassene for brannegenskaper. Typisk oppnår disse materialene klasse E til F, på en skala fra A til F etter de internasjonale Euroklassene. Likevel finnes det flere tilsvarende plastprodukter som kan skilte med klassifisering som B og C. Den eneste forskjellen på disse produktene og de som får klasse E og F, kan være en tynn overflatebeskyttelse, typisk av metall eller glassfiber. Dette er fordi de eneste testkravene til produkter av denne typen, er småskalatesting for egenskaper i startfasen av en brann. Testene foregår ved at utsiden av produktet utsettes for påkjenning som skal simulere brann i en papirkurv. Testene er dermed ikke egnet til å si noe om produktenes egenskaper i en utviklet brann. Det er kun produkter som skal klassifiseres som ubrennbare (klasse A) som krever testing av hele produktet.
Klasse A gir en sikkerhet om at hele produktet har gode branntekniske egenskaper og er i prinsippet ubrennbart. Produkter som oppnår de resterende klassene, B til F, behøver kun å testes for påkjenninger som tilsvarer en brann i startfasen. SBI testen er den strengeste testen og skal simulere en brann i papirkurv. Klassen sier dermed lite eller ingenting om hvordan produktet oppfører seg i en fullt utviklet brann. Dette betyr også at produkter som oppnår klasse B, i prinsippet kan ha helt like egenskaper som produkter med klasse E, i det overflatebeskyttelsen har brent bort. Dersom overflaten til produktet er god nok til å holde gjennom testene, er det ingen måte å skille mellom produkter som består av isolasjonsmaterialer med bedre eller dårlige egenskaper på innsiden. Dette medfører at man ikke belønnes for å produsere eller benytte isolasjonsmaterialer som i seg selv har bedre branntekniske egenskaper. Utvikling av produkter og markedsføringen av disse, kan fort bli fokusert på å bli godkjent innen høyest mulig klasse uten tanke på de egentlige egenskapene til produktene.
Figur: Figuren viser de to testene som må utføres for å bestemme brennbarheten til materialer i klassene B og lavere. Den strengeste testen utsetter produktet for 20 kW brann i 20 minutter, noe som skal tilsvare en brann i papirkurv.
Når det stilles krav til produkter, enten i regelverket, eller av brannrådgivere, så forholder man seg kun til hvilken klasse produktene oppnår i disse testene. De fleste, til og med brannrådgivere, har begrenset eller ingen kjennskap til hvordan testene utføres og hva de forteller om produktene. Det råder en oppfatning av at klassene er lineære, altså at klasse A er litt bedre enn B, B er litt bedre enn C, og så videre. Realiteten er at alle produkter som har klasse B eller lavere, kan være svært brennbare og bidra betydelig i en brann. Dette var for eksempel tilfellet for isolasjonsproduktet som ble benyttet til etterisolering i Grenfell Tower i London, og ble markedsført som brannhemmende. I 2017 omkom 71 mennesker og hele bygningen ble utbrent da en brann spredte seg mellom 24 etasjer via fasaden. Kledningen som ble brukt utenpå isolasjonsplatene fremsto som en ubrennbar aluminiumskledning, men bidro likevel til brannspredningen da den besto av en kjerne av brennbar polyetylen, dekket av et tynt lag av aluminium. I Norge er strengeste krav til brannegenskaper for ytterkledning i fasade Euroklasse B. Kledningen som ble benyttet i Grenfell Tower, ble av produsenten oppgitt å tilfredsstille denne klassen.
Jungelen av ulike godkjenninger, regler og unntak gjør at det er viktig at man har «tungen rett i munnen» når man vurderer bruk av brennbar isolasjon. Høyeste oppnåelige klasse for brennbart materiale er klasse B. Denne klassen kan bety at kun overflaten er lite brennbar, men kan også bety at isolasjonen i seg selv har brannhemmende egenskaper. Dagens tester og produktdokumentasjon er i svært liten grad egnet for å avdekke dette. Denne kunnskapen er lite innarbeidet i byggebransjen, og er rett og slett ganske vanskelig tilgjengelig. Man bør derfor ha god kjennskap til materialet og hvilke tester som er utført før man tar en beslutning om hvilke produkter som velges.
Forfatter: Mikael Vang, Firesafe, mikael.vang@firesafe.no